Hekser har i kristen tradisjon vært regnet som djevlens tjenere. De hadde også tilsynelatende flere sammenkomster utover året. Blant annet til påske, St.Hans og jul. De møttes da på lokale fjelltopper, berg eller åser. Men selve hekseprosessene som fant sted rundt om i Europa, altså rettslig forfølgelse av mennesker som hadde begått trolldomskriminalitet i en eller annen form. Det var da spesielt kvinner som ble forfulgt, og hvis man ble anklaget for disse påstandene ble man torturert.
I Norge var anklagene mot kvinner og menn spesielt hyppige mellom 1610 og 1690. I alt kjenner man 860 tilfeller for kvinner og menn som har blitt anklaget for hekseri og trolldom i Norge. Det er dokumentert at 307 mennesker har blitt henrettet i Norge som resultat av anklager for hekseri. Samlet så er det de nordligste fylkene som har vært værst på hekseforfulgelse, hvor hvertfall 92 mennesker har blitt henrettet.
Til og med den dag i dag er det tilfeller av hekseforfulgelse i mange Afrikanske land som minner veldig om hekseprosessenene i Europa på 1700 tallet.
På 1500 tallet skjedde det noe nytt med kristendommen som gjorde at den fikk mer inflytelse i folks liv, nemlig reformasjonen. Som var en religiøs omveltning fra katolisme til protestantisme, utløst av Martin Luther. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse. Han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke. Reformasjonen spredte seg etterhvert fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike.
Ved reformasjonen ble den evangelisk-lutherske kristendommen (ofte bare kalt lutherdommen) innført som statsreligion. Dette hadde gjennomgripende politisk, religiøs og kulturell betydning. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet at adgangen til å inndra kirkegodsene ble åpnet. Uten en slik kongelig intervensjon er det mye mulig at Norge hadde forblitt katolsk, slik som Irland. Reformasjonen i Norge skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og var fullstendig avhengig av det danske kongehus.
Reformasjonen medførte at Middelalderens kirkelige rettssystem ble erstattet av nye bestemmelser om stillinger og handlinger i kirken, fattigomsorg og undervisning. Den dansk-norske kongen opprettet et rent luthersk kongedømme og byttet gradvis ut de katolske biskopene med lutherske biskoper, og norske tjenestemenn ble byttet ut med danske. Reformasjonen hadde fra begynnelsen svakt feste i den norske befolkningen, og langt utover 1600-tallet ble det klaget over at man fortsatt tilbad Jomfru Maria.
onsdag 6. juni 2012
mandag 26. mars 2012
To versjoner av frelse
I en frodig oase, midt i den tørreste ørken omgitt av alt tenkelig mat og drikke, finner vi to skikkelser som har betydd enormt mye for to av verdens største religioner. Muhammed og Buddha. De er begge interessert i å lære mer om frelsen i deres to religioner og hva som skal til for å oppnå den.
Muhammed: Selv om man lever en mannsalder som en troende muslim og gjør alt riktig i forhold til koranen er man ikke garantert en plass i paradis, hvor vi er nå.
Buddha: Neivel, og hvorfor er man ikke det?
Muhammed: Fordi det til syvende og sist er Allah som bestemmer hvem som kommer til paradis og hvem som ender opp i helvette, sammen med djevelen.
Buddha: Allah? Hvem er det? Og han kan vel ikke sende en som har viet sitt liv til å følge deres hellige bok til helvette?
Muhammed: Allah er vår Gud, og den eneste Gud. Men han føler ingenting ovenfor menneskene. Han føler ikke glede når et menneske oppnår frelse, og heller ikke sinne når et menneske ender opp i helvette. Derfor kan ikke et menneske planlegge om det kommer til paradis eller ikke. Men det er selvfølgelig en stor fordel og gjøre det man kan for å komme til paradis.
Buddha: Okei, jeg skjønner. I vår religion gjør vi det på en litt annen måte. Her kan menneskene så godt som planlegge hvor de vil ende opp etter livet på jorden. Det er opp til mennesket selv og dets gode og onde handlinger som er nøkkelen på hva som skjer med det etter dette litvet. Vi er en ikke-teistisk religion, derfor har vi ingen Gud. Men jeg er grunnleggeren fordi jeg var den første til å oppnå nirvana.
Muhammed: Så hva kan skje etter livet da? Og hva er nirvana?
Buddha: Man kan enten oppnå nirvana, som er vår form for frelse. Bortsett fra at vi mener dette er noe som ligger i menneske sinnet, bare det klarer å fjerne årsakene til lidelse i sitt eget sinn. Man må frigi seg fra lidelsen, og isteden "våkne opp" på ny. Med det mener vi at vi ser verden i et nytt lys og man har da oppnådd nirvana. Hvis man ikke oppnår nirvana, vil man bli gjennfødt som noe annet i sitt neste liv, avhengig av hvilke handlinger man gjorde i sitt forrige.
Muhammed: Riktig, riktig. Ja, jeg får bare si som mora mi sa, det er godt vi er forskjellige. Tenk så kjedelig verden hadde vært om alle var like. Jeg synes vi skal respektere at det finnes forskjellige livssyn, og respektere hverandre for hva man velger å tro på.
Buddha: Jeg er helt enig, man må kunne leve sammen på jorden i fred og med respekt for hverandre uavhengig av tro.
Muhammed: Flotte greier, vi snakkes senere. Jeg må gå å forkynne litt.
Buddha: Den er grei, prekæs ja!
Muhammed: Selv om man lever en mannsalder som en troende muslim og gjør alt riktig i forhold til koranen er man ikke garantert en plass i paradis, hvor vi er nå.
Buddha: Neivel, og hvorfor er man ikke det?
Muhammed: Fordi det til syvende og sist er Allah som bestemmer hvem som kommer til paradis og hvem som ender opp i helvette, sammen med djevelen.
Buddha: Allah? Hvem er det? Og han kan vel ikke sende en som har viet sitt liv til å følge deres hellige bok til helvette?
Muhammed: Allah er vår Gud, og den eneste Gud. Men han føler ingenting ovenfor menneskene. Han føler ikke glede når et menneske oppnår frelse, og heller ikke sinne når et menneske ender opp i helvette. Derfor kan ikke et menneske planlegge om det kommer til paradis eller ikke. Men det er selvfølgelig en stor fordel og gjøre det man kan for å komme til paradis.
Buddha: Okei, jeg skjønner. I vår religion gjør vi det på en litt annen måte. Her kan menneskene så godt som planlegge hvor de vil ende opp etter livet på jorden. Det er opp til mennesket selv og dets gode og onde handlinger som er nøkkelen på hva som skjer med det etter dette litvet. Vi er en ikke-teistisk religion, derfor har vi ingen Gud. Men jeg er grunnleggeren fordi jeg var den første til å oppnå nirvana.
Muhammed: Så hva kan skje etter livet da? Og hva er nirvana?
Buddha: Man kan enten oppnå nirvana, som er vår form for frelse. Bortsett fra at vi mener dette er noe som ligger i menneske sinnet, bare det klarer å fjerne årsakene til lidelse i sitt eget sinn. Man må frigi seg fra lidelsen, og isteden "våkne opp" på ny. Med det mener vi at vi ser verden i et nytt lys og man har da oppnådd nirvana. Hvis man ikke oppnår nirvana, vil man bli gjennfødt som noe annet i sitt neste liv, avhengig av hvilke handlinger man gjorde i sitt forrige.
Muhammed: Riktig, riktig. Ja, jeg får bare si som mora mi sa, det er godt vi er forskjellige. Tenk så kjedelig verden hadde vært om alle var like. Jeg synes vi skal respektere at det finnes forskjellige livssyn, og respektere hverandre for hva man velger å tro på.
Buddha: Jeg er helt enig, man må kunne leve sammen på jorden i fred og med respekt for hverandre uavhengig av tro.
Muhammed: Flotte greier, vi snakkes senere. Jeg må gå å forkynne litt.
Buddha: Den er grei, prekæs ja!
Humaismen - sentrale trekk
Innenfor humanismen er det en rekke forskjellige grener, noen av dem går også imot andre grener, men de har alle noen felles trekk. Troen på mennesket og dets evne til å tenke fornuftig og selvstendig. Andre fellestrekk kan være at de fleste humanister har en etisk tilnærming til livet og tankegang. De lever ut ifra hva de har lært og erfart er godt og ondt.
Mennesket i sentrum er vel veldig kort forklart hva humanismen står for. Den er mer opptatt av enkeltmennesket og hvilke valg det tar igjennom livet hva gjelder riktig og galt.
Det er her etikken kommer inn, som er læren og hva som er rett og galt. Vitenskap er også viktig i humanismen fordi den representerer den jobben mennesket har gjort for å alltid komme et skritt videre. Det er altså fornuften og menneskets tankegang som har gjort at vi er der vi er i dag, på godt og ondt.
Slik som jeg tolker diktet så handler det litt om verdenshistorien, fra den første ild og helt fram til våre problemer med klimaet i dag. Det Inger Hagerup mener er at det er mennesket som har forårsaket alt godt, men også alt ondt som er i verden i dag. Og det er også opp til oss selv å løse de problemene og hindringene vi møter på.
Det er altså fornuften, vitenskapen og mennesket selv som har skapt verdenshistorien. Og det er også disse ideene og særtrekkene som er sentrale i humanismen.
Mennesket i sentrum er vel veldig kort forklart hva humanismen står for. Den er mer opptatt av enkeltmennesket og hvilke valg det tar igjennom livet hva gjelder riktig og galt.
Det er her etikken kommer inn, som er læren og hva som er rett og galt. Vitenskap er også viktig i humanismen fordi den representerer den jobben mennesket har gjort for å alltid komme et skritt videre. Det er altså fornuften og menneskets tankegang som har gjort at vi er der vi er i dag, på godt og ondt.
Slik som jeg tolker diktet så handler det litt om verdenshistorien, fra den første ild og helt fram til våre problemer med klimaet i dag. Det Inger Hagerup mener er at det er mennesket som har forårsaket alt godt, men også alt ondt som er i verden i dag. Og det er også opp til oss selv å løse de problemene og hindringene vi møter på.
Det er altså fornuften, vitenskapen og mennesket selv som har skapt verdenshistorien. Og det er også disse ideene og særtrekkene som er sentrale i humanismen.
fredag 20. januar 2012
Etikk - aktiv dødshjelp
Aktiv dødshjelp eller eutanasi går ut på å framskynde en person eller dyrs død med et ønkse om å hjelpe, vanligvis da for å avslutte lidelse. Eutanasi blir ofte delt inn i to deler, aktiv og passiv. Med aktiv dødshjelp så går man inn aktivt for å ende livet på en person eller et dyr, mens i passiv så gjør man ingenting for å forhindre et selvmord.
For og imot aktiv dødshjelp.
De som er imot mener at et menneske blir vist større respekt og bør ha retten til å bestemme over sitt eget liv hvis smertene det har er så store at det er bedre om det dør. Mens de som er imot sier at det er imot religionen om at det er en fornærmelse mot Gud og kaste bort et liv. Eller de sier at leger kan bli fristet til å gjøre det for å forhindre medisinske utgifter og som en enklere utvei.
I Australia, Belgia og Nederland med fler, er aktiv dødshjelp lovlig. Selv om det er en lang prosess som skal til for å få lov til å utføre det. I Norge derimot er det ikke lov, men det har vært et par saker hvor legene har kommet i fokus etter at noen har ment de har assistert et selvmord.
Hvis vi skal dømme aktiv dødshjelp ut ifra en pliktetikk hvor det å ta vare på livet og hvor man tar utgangspunkt i om handlingen er god eller dårlig, så vil nok ikke aktiv dødshjelp være noe man anbefaler.
Men hvis vi tar utgangspunkt i en konsekvensetikk derimot, hvor det da er konsekvensene av en handling som opptar oss, og hvor det er om å gjøre å gjøre flest mulig mennesker lykkelige, så ville det å avslutte et liv fordi pasienten hadde såpass store smerter at livet var uutholdelig vært rettferdig.
En holdningsetikk retter søkelyset mot den som utfører handlingen, og hvilke holdninger den personen viser ved å gjøre noe. Så om en persone utfører aktiv dødshjelp, og det er fordi pasienten selv vil det, mener jeg at det er det rette å gjøre.
Det er alltid argumenter for og imot et tema som aktiv dødshjelp, uansett hvilken type etikk man ser det ut ifra, men mitt eget syn er at hvis en pasient som er døende og i store smerter føler at han/hun har fått gjort det meste ut av livet sitt og mener at det er bedre å avslutte det enn å pines, så er det i samråd med en lege at det bør tas en beslutning. Men pasienten skal alltid ha mest å si.
Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Eutanasi
For og imot aktiv dødshjelp.
De som er imot mener at et menneske blir vist større respekt og bør ha retten til å bestemme over sitt eget liv hvis smertene det har er så store at det er bedre om det dør. Mens de som er imot sier at det er imot religionen om at det er en fornærmelse mot Gud og kaste bort et liv. Eller de sier at leger kan bli fristet til å gjøre det for å forhindre medisinske utgifter og som en enklere utvei.
I Australia, Belgia og Nederland med fler, er aktiv dødshjelp lovlig. Selv om det er en lang prosess som skal til for å få lov til å utføre det. I Norge derimot er det ikke lov, men det har vært et par saker hvor legene har kommet i fokus etter at noen har ment de har assistert et selvmord.
Hvis vi skal dømme aktiv dødshjelp ut ifra en pliktetikk hvor det å ta vare på livet og hvor man tar utgangspunkt i om handlingen er god eller dårlig, så vil nok ikke aktiv dødshjelp være noe man anbefaler.
Men hvis vi tar utgangspunkt i en konsekvensetikk derimot, hvor det da er konsekvensene av en handling som opptar oss, og hvor det er om å gjøre å gjøre flest mulig mennesker lykkelige, så ville det å avslutte et liv fordi pasienten hadde såpass store smerter at livet var uutholdelig vært rettferdig.
En holdningsetikk retter søkelyset mot den som utfører handlingen, og hvilke holdninger den personen viser ved å gjøre noe. Så om en persone utfører aktiv dødshjelp, og det er fordi pasienten selv vil det, mener jeg at det er det rette å gjøre.
Det er alltid argumenter for og imot et tema som aktiv dødshjelp, uansett hvilken type etikk man ser det ut ifra, men mitt eget syn er at hvis en pasient som er døende og i store smerter føler at han/hun har fått gjort det meste ut av livet sitt og mener at det er bedre å avslutte det enn å pines, så er det i samråd med en lege at det bør tas en beslutning. Men pasienten skal alltid ha mest å si.
Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Eutanasi
onsdag 4. januar 2012
Bildetolkning
Bakgrunn:
1. Bilde hører hjemme i kristendommen.
2. Hvem som har malt det, og når er ukjent.
3. Det ble mest sannsynlig laget som et symbol på at alle har noe vondt i seg, og at kriger har blitt utkjempet i religionens navn i all tid.
Motiv og form:
1. Bilde forestiller Jesus som sitter, med et gevær i hendene.
2. Det er Jesus vi ser på bildet, handlingen som er framstilt er krig, mener jeg.
3. Symbolet som er brukt må være geværet han holder i hendene.
4. Vi ser rett på Jesus som det ser ut som sitter og venter eller hviler seg etter å ha vært i krig.
Blikkfanget er geværet, men også ansiktet til Jesus og da spesielt øynene hans.
5. Dunkelt lys, eller et solnedgang aktig lys.
6. Det er brukt mørke farger, og mye skygger. Det gir en følelse av tap eller dårlige tider.
Budskap:
1. Bildet har ingen tittel.
2. Ja, det bruker jo Jesus som er "hovedpersonen" i kristendommen og bibelen.
3. Geværet som jo er et symbol betyr vel at folk bruker og har brukt religion som en grunn for krig opp gjennom historien.
4. Budskapet i bilde er at alle kanskje har noe vondt i seg, selv de man ikke hadde trodd det om. Eller så kan det være at de "gode" er villige til å slåss for det de tror på.
1. Bilde hører hjemme i kristendommen.
2. Hvem som har malt det, og når er ukjent.
3. Det ble mest sannsynlig laget som et symbol på at alle har noe vondt i seg, og at kriger har blitt utkjempet i religionens navn i all tid.
Motiv og form:
1. Bilde forestiller Jesus som sitter, med et gevær i hendene.
2. Det er Jesus vi ser på bildet, handlingen som er framstilt er krig, mener jeg.
3. Symbolet som er brukt må være geværet han holder i hendene.
4. Vi ser rett på Jesus som det ser ut som sitter og venter eller hviler seg etter å ha vært i krig.
Blikkfanget er geværet, men også ansiktet til Jesus og da spesielt øynene hans.
5. Dunkelt lys, eller et solnedgang aktig lys.
6. Det er brukt mørke farger, og mye skygger. Det gir en følelse av tap eller dårlige tider.
Budskap:
1. Bildet har ingen tittel.
2. Ja, det bruker jo Jesus som er "hovedpersonen" i kristendommen og bibelen.
3. Geværet som jo er et symbol betyr vel at folk bruker og har brukt religion som en grunn for krig opp gjennom historien.
4. Budskapet i bilde er at alle kanskje har noe vondt i seg, selv de man ikke hadde trodd det om. Eller så kan det være at de "gode" er villige til å slåss for det de tror på.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)