Humanistisk tankegang

I humansismen så er det det gode, og det menneskevennlige som står i fokus. Det er enkeltmenneskets fornuft, frihet og rettigheter som er viktig for en humanist. Når Bjørnson da sier at "det er de gode gjerningene som redder verden, ikke de store" så tror jeg han mener at det kanskje ikke alltid er de store gjerningene som er de gode til enhver tid. Hvis man da gjør mange små og gode gjerninger så er man da sikker på at alle man hjelper vil få en god opplevelse.

Ghandi sitt liv og filosofi

Gandhi var en indisk frigjøringsleder som spesielt er kjent for at han trodde på ikkevold framfor vold, og den kampen han kjempet for at India skulle bli frie fra Storbritannia.

Han ble født inn i en familie av troende hinduer, og 13 år gammel ble han gift med en dame som het Kasturba, og de fikk fem barn sammen. Etterhvert dro han fra familien sin og dro til England for å studere, det var her han la grunnlaget for sin filosofi, men det var først da han dro til Sør-Afrika og ble vitne til raseskillepolitikken de hadde der, at han utviklet sin tro om at ikke-vold og sivil ulydighet er den beste form for motstand.

Han hadde en sterk personlighet og etter at han hadde kommet tilbake til India og blitt med i et parti kalt Kongresspartiet, tok det ikke lang tid før han ble leder i partiet. Til tross for at han ikke eide stort mer enn et par briller, en seng, og rokken som han hadde spint sin egen trøye på.

Gandhi viste verden at det var mulig å kjempe uten å bruke vold, men isteden bruke ord. Han mente at hver menneske har muligheten til å forandre verden, så lenge det også klarte å forandre seg selv.
Tilgivelse og toleranse, var også viktige elementer i Gandhis filosofi. Tilgivelse viste nemlig styrke, mens man måtte ha respekt for andre og derfor måtte man være tolerang.

Skal man forandre verden, er det handling som må til og ikke snakk!

Utøya - en katastrofe for oss alle

Terroren som Norge og resten av verden ble vitne til i sommer, nærmere bestemt den 22. juli 2011 har satt spor i alle som ble berørt og som syntes dette var en forferdelig ting å gjøre bare for å få frem et budskap.

Mange forskjellige religioner og samfunn kom på banen etter denne hendelsen. Folk fant kanskje en trøst i det å kunne snakke med noen, fortelle hva de følte uten å bli dømt for sine tanker og følelser. For det er ikke til å legge under et teppe at mange følte trang til hevn med en gang.
Derfor var det også veldig bra at de fikk hjelp til å komme vekk fra en slik tankegang og heller bli instillt på å forhindre at slike ting skal skje igjen.

Grunnen til at forskjellige religioner har kommet på banen er jo fordi dette er noe som berørte flere enn bare kristne, men også muslimer og andre religiøse og/eller ikke religiøse. Uansett så ble hvert fall forskjellige kirkesamfunn og andre religiøse samfunn et sted hvor folk ble samlet i sorgen. Et sted hvor de slapp å sitte alene med sine tanker, men isteden få den hjelpen som kanskje var livsviktig for enkelte og veldig betryggende for andre.

Noen har kanskje fått bekreftet sin tro, og blitt sikre på at det finnes en Gud som faktisk hjelper dem i vanskelige situasjoner, mens for andre har det vært en bekreftelse på at det ikke finnes en Gud. For foreldre som mistet barna sine, eller for jenta som mistet bestevenninna si eller for gutten som mistet bestekameraten sin. For disse kan denne handlingen ha påført dem så mye smerte at de rett og slett har kommet fram til at en Gud ikke kan finnes.
De kan føle at de ikke har fått den hjelpen de har behøvd og derfor føler de kanskje at Gud ikke har vært der for dem.

Men tross i all sorgen, så har Norge vist resten av verden at hevn ikke er veien å gå for å bekjempe denne typen kriminalitet. Vi har vist at vi står sammen, vi hjelper hverandre og troen på demokratiet er sterkere enn noen gang! Et ordtak beskriver det vi har vært gjennom på en veldig god måte.
"Når en mann kan skape så mye ondskap, tenk så mye kjærlighet resten av oss kan skape sammen".